Kart og oppmåling

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser. Hva slags informasjon inneholder matrikkelen?

Du finner mer informasjon om matrikkelen hos Kartverket.

Kontaktperson i Vadsø kommune er Steinar Ittelin

Kommunen har oversikt over prisene i slike saker.

Opplysninger i Matrikkelen

Hjemmel - lovgrunnlag

Matrikkelen er regulert av matrikkelloven som trådte i kraft 1.1.2010 og erstattet den tidligere delingsloven. Matrikkelen samlet det tidligere registeret for Grunneiendom, Bygning og Adresse (GAB-registeret) og kommunenes Digitale EiendomsKart (DEK) i ett og samme register.

Matrikkelloven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendoms­forhold blir klarlagt (paragraf 1 i matrikkellova).

Opplysninger om den enkelte eiendom

Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet (eiendom) som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom. Registeret viser også grensene for matrikkelenhetene (eiendommene), inkludert grenser for uteareal som inngår i eierseksjoner (paragraf 4 i matrikkellova).

Informasjon fra matrikkelen

I nett-tjenesten "Se eiendom" kan du gjøre oppslag på din eller andres eiendom og se hva som er registrert i eiendomsregisteret (matrikkelen) om eiendommen og tilhørende bygninger, boliger og adresser.

I "Se eiendom" kan du se grensene for en eiendom. Du søker frem opplysninger ved å oppgi adressen eller kommune, gårds- og bruksnummer eller du kan navigere deg frem til eiendommen i kartet.

Les mer om hva gårds- og bruksnummer er.

Eiendomsgrenser - eldre grenser

Noen grenser har man ikke opplysninger om, og da er det i matrikkelen registrert det man kaller hjelpelinjer (stiplede linjer), for eksempel mot vei, vassdrag, vann og sjø. Dette er ikke grenser.

Eldre grenser utenfor byer og tettsteder (før ca. 1980) kan ha svært varierende nøyaktighet. Slike grenser er som hovedregel ikke innmålt og koordinatfestet. I marka er slike grenser gjerne merket med kors i fjell, røys, kamstål mv. Eldre grenser i byer og tettsteder (etter ca. 1965) er som hovedregel innmålt og koordinatfestet med god nøyaktighet.

Nyere grenser (etter ca. 1980) er som hovedregel innmålt og koordinatfestet med god nøyaktighet enten i kartforretning, oppmålingsforretning eller jordskiftesak. Slike grenser er som hovedregel merket med grensemerker i aluminium.

Hvor nøyaktig en grense er registrert i matrikkelen, vil derfor variere mye og er blant annet avhengig av hvordan og når informasjonen om grensen har oppstått.

Hvis eiendomsgrensen er feil

Hvis du har oppdaget en grense du mener er feil, eller du har informasjon om en grense som ikke er registrert, kan du kontakte kommunen hvor eiendommen ligger. Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og har ansvar for å veilede.

I slike saker kan det være nødvendig å fremskaffe dokumentasjon som viser hva du mener er de riktige grensene for eiendommen. Dette kan være gamle skylddelingsforretninger og utskiftingskart, jordskiftesaker, private avtaler om eksisterende grenser mellom naboer, eller andre dokumenter som gjelder eiendommen. Hvis noen av disse dokumentene er tinglyst, kan du bestille en kopi fra Kartverket eller Statsarkivene.

Her kan du lese mer om hvordan du kan bestille kopi av tinglyste dokumenter.

Med slik dokumentasjon, og forutsatt at naboen er enig i at grensen er feil, kan dere kreve at kommunen retter opplysningene. Dersom du og naboen er uenige om hvor grensen går, kan verken Kartverket eller kommunen avgjøre tvisten. Saken må bringes inn for forliksrådet, de ordinære domstolene eller jordskifteretten. Resultatet av slike saker kan registreres i matrikkelen.

Opplysninger om areal

Arealet til en eiendom er beregnet på grunnlag av de registrerte grensene, eventuelt hjelpelinjer som omslutter eiendommen. Hvor presist arealet er, avhenger derfor av hvor nøyaktige grensene er.

Dersom arealet er beregnet helt eller delvis på grunnlag av hjelpelinjer, er arealet upresist. Dette vil fremgå av arealmerknadene. Arealmerknaden finner du ved å trykke på 'Vis mer informasjon om eiendommen' i Se eiendom.


Hvis du og naboen din vil gjøre små endringer i hvor eiendomsgrensen går mellom eiendommene deres, kan dere ta kontakt med kommunen og be om at det gjennomføres en grensejustering. Hvis det er større arealer som skal overføres, kan dette gjøres ved en arealoverføring. Kommunen gir deg nærmere veiledning om fremgangsmåte og pris.

Opplysninger om bygninger

I matrikkelen finner du opplysninger om bygningstype og godkjent bygningsstatus for bygninger.

Dersom bygningsstatus vises som ”midlertidig brukstillatelse” eller ”ferdigattest”, har kommunen godkjent bygget for bruk. Dersom bygningsstatusen vises som ”rammetillatelse” eller ”igangsettingstillatelse”, betyr det at kommunen har gitt klarsignal for oppstart av bygging, men at bygget ikke er godkjent som ferdigstilt. Bor du i et bygg som har slik status, bør du kontakte kommunen for å få bekreftet hva som er godkjent for ditt bygg.

Opplysninger om adresser

Matrikkelen inneholder opplysninger om adresser. Alle hus, hytter, andre bygninger og eiendommer i Norge bør ha en vegadresse. Der man ikke har vegadresser, er den offisielle adressen en tallrekke som bygger på gårds- og bruksnummer, kalt en matrikkeladresse. Har du kun en matrikkeladresse, kan du kontakte kommunen for å spørre om status for overgangen fra matrikkel- til vegadresser.

Her kan du lese mer om vegadresser til hele Norge.

Her kan du lese om bruksenhetsnummer (bolignummer).

Matrikkelbrev

Matrikkelbrevet viser alle opplysninger om en eiendom, inkludert bygninger og adresser, som er registrert i matrikkelen. Matrikkelbrev kan du bestille hos kommunen.

Her kan du lese mer om hva et matrikkelbrev er.

 

Kart og oppmåling

Sammenføyning av eiendommer

Eiendommer som ligger inntil hverandre og som har samme eier, bør ofte slås sammen for å skape ryddigere ansvars- og eiendomsforhold. I en del tilfeller, blant annet ved bygging og seksjonering, kan kommunen stille krav om at sammenføyning skal skje. Sammenføyning er på mange vis det motsatte av eiendomsdeling. Registerenheter blir da slått sammen til èn ny og større eiendom.

Oppmålingsforretning over eksisterende eiendom

I tilfelle det ikke foreligger målebrev som gir en eksakt grensebeskrivelse, kan oppmålingsforretning over eksisterende eiendomsgrense avholdes .

Arbeidet tar som oftest utgangspunkt i det som måtte finnes av eldre eiendomsbeskrivende dokumenter. Disse tolkes og sammenholdes med mulige grensemarkeringer som kan finnes i terrenget.

Eierne av de tilstøtende eiendommer inviteres til en oppmålingsforretning i marken. Her blir resultatet av forundersøkelsen lagt frem og  partene kan fremlegge sine synspunkter og grensepåstander.

Ved enighet om grenseforløpet blir eiendomsgrensen merket; målt og kartfestet. Det siste innebærer at den bestemmes med koordinatverdier i kommunedekkende rutenett. Deretter blir det satt opp en protokoll som blir forelagt eller sendt partene til evt. merknad før det utstedes nytt matrikkelbrev over eiendommen.

Oppmålingsforretning for ny tomt

Ved en eiendomsdeling blir en del/parsell av en eiendom:

  • avmerket
  • innmålt
  • beskrevet i en oppmålingsprotokoll
  • gitt et eget gårds- og bruksnummer

Etter tinglysing av den nye fradelte eiendommen kan den belånes og/eller overskjøtes.

Et matrikkelbrev utsendes eier som en dokumentasjon.

Om en deling kan gjennomføres avgjøres etter plan- og bygningsloven. Etter at kommunens vedtak om delingstillatelse foreligger, kan eiendomsdelingen skje gjennom en oppmåling av det som blir den nye eiendommen.

Matrikkelloven stiller krav til delingssøknaden og gjennomføringen av delingen.

Grensepåvisning

En grensepåvisning er avmerking og påvisning av eiendomsgrenser ut fra eksisterende målebrev. Dette er  for eksempel fordelaktig ved oppsett av nytt gjerde slik at dette blir nøyaktig plassert. Grensepåvisning er en landmålingsteknisk tjeneste hvor det ikke gjøres noen endringer i eksisterende grenseforhold. Eiendommens hjørner påvises nøyaktig (< 10 cm) i marka. Om ønskelig kan det nedsettes godkjente grensemerker. Det utarbeides en rapport som sendes oppdragsgiver og alle naboer. Ellers stiller landmåleren også opp i marka og påviser hvilke punkter som er avmerket.

Grensejustering

Lite hensiktsmessige og uheldige eiendomsgrenser kan justeres slik at de passer bedre til de faktiske forhold eller gir en bedre arealutnyttelse. Det er kun mindre arealer som kan overføres ved en slik grensejustering. Ved større arealer må arealoverføringen løses ved fradeling med sammenføyningsbetingelse. Grensejusteringen krever positivt skriftlig samtykke fra alle berørte parter, men er ellers en kurant måte å endret uheldige eiendomsgrenser på. De fleste grensejusteringer krever samtykke fra kommunen som plan- og bygningsmyndighet. Enhver rekvisisjon av grensejustering blir også vurdert som en delingssøknad og først vurdert i forhold til reguleringsplaner og regelverket for øvrig.

SERVICEKONTORET

Åpningstider: Man-fre: 10-14

Rådhusgata 5
9800 VADSØ

Tlf: 78 94 23 00